ingen spesiell venn..

hei hei ...

Det er noe jeg misunner de fleste mennesker er at de har beste venner eller veldig gode venner de kan finne på noe sammen nesten hver dag, de legger ut bilder av hverandre, legger ut masse greier om hverandre på statuser og har profilbilder sammen. Det er noe jeg ønske jeg hadde, jeg vil ha en sånn venn som nevner navnet mitt bland andre og ringer meg for å finne på noe! Men det har ikke jeg, men sånn er det bare...

jeg skulle øsnke jeg hadden en venn som

- savnet meg når jeg var lenge borte

- Ble glad for å se meg

- Fant på masse sammen

- kunne sagt til folk at hun/han var en av de første vennene jeg fikk

- en jeg kunne snakke alt med

- en som forstod all angsten min!

- en som ville ha meg med rundt om kring uten å bli flau over meg...

- en jeg kunne sett på albumet og ledd av gamle minner som vi hadde sammen som små

og masse mere!

 

Men jeg er aldri vert noe flink til å ha venner for det har skjedd så mye med meg gjennom livet mitt som har gjort vanskelig å få venner... for folk forstår ikke hvorfor jeg sliter med det jeg gjør og hvorfor jeg er redd for alt mulig. Det eneste folk sier til meg er sjerp deg det ekke farlig eller alle gjør jo det!..

jeg hadde en god venn en gang som jeg savner hele tiden, men den personen har forandret seg.. den personen har nye venner og vi er helt forskjellige som dag og natt...

men sånn er bare verden..

men hvorfor skal det være så vansklig for meg å få seg en venn.. Når jeg endelig har sjansen til å bli venn med en person som jeg liker som venn, så blir jeg redd og trekker meg tilbake! Jeg klarer ikke å si noe, jeg får lyst til å gråte inni meg, skjenner presset, hvet ikke hva jeg skal se, vil bare løpe og bli borte.. ja det blir for mye på en gang og det takler jeg ikke for det gjør rett og slett vondt..

jeg misunner til og med noen av vennene mine '' ja for jeg har venner, men henger ikke så mye med dem'' for de drar overalt byen, fester, turer og masse annet.. å de er veldig gode venner, men det er ikke det som er problemet mitt. Jeg er redd... og det er masse annet som gjør at det ikke alltid er så gøy å henge med meg..

for jeg drikker ikke, røyker ikke, snuser ikke, redd for store mengder med folk, redd for gutter, redd for å kjøpe mat og videre..

men jeg har jo alltid vert en mamma og pappa dalt for de hvet jeg kan stole på og er der for meg <3 nå har jeg jo bare pappa og det er jo uvant men han er jo verdens snilleste pappa <3 så jeg henger for det meste med han eller kjæresten min Kristoffer <3

så det er kanskje derfor jeg har en litt kjedelig blogg.. for jeg drar jo ikke akkurat så mye rundt om kring :/

 

(bilde hentet fra tumblr)

 

Blogges <3

7 kommentarer

HoDæreDær.

11.08.2012 kl.20:04

SKjønner den:P

men synes du er heldig som har de andre vennene dine i hof som anne renate og stine, om det var det hu het ^^

englebaasj

11.08.2012 kl.20:22

~: ja jeg er utrolig glad i dem <3 men er jo nesten ikke sammen med dem..

HoDæreDær.

11.08.2012 kl.21:56

blir sånn når man er med kjæresten og de er med kjærester :(<3

Marie Tveito

12.08.2012 kl.21:45

Syntes du burde verdsette vennene du har. Tenk om det er noen av vennene dine som føler DU er deres beste venn og blir lei seg om de ser at du ikke føler du har noen bestevenner.

Om du har lyst til å møte noen spennende folk så kan du reise til Tønsberg og jeg kan introdusere deg for min gjeng. De er verdens herligste mennesker og jeg ser på omtrent alle som min "beste venn." Iallefall som bedre venner. Dette er folk som alltid stiller opp, de tar imot nye mennesker som om de har kjent dem i årevis og sånn er de bare.

Det å kalle noen sin beste venn er i grunn ønsketenking for det er ikke alltid like lett å finne den perfekte vennen. Det tok meg 17 år før jeg fant den rette kandidaten. Jeg møtte henne ved å henge med venner jeg allerede har. Jeg bare så henne litt i begynnelsen, presset på noen møter på cafe og fant ut at vi har hele verden til felles og nå er vi uadskillelige. Du burde prøve det :)

englebaasj

12.08.2012 kl.22:01

Marie Tveito: Takk <3 skal jeg prøve ^^, men ekke alltid lett å få seg noen venner når jeg er redd nesten alle :/

Marie

13.08.2012 kl.22:48

Njee, er bare å overvinne den frykten! :P Kanskje lettere sagt enn gjort, men jeg ble mobbet fra 5 - 9 klasse og jeg trodde aldri jeg kom til å få normale venner, men det mobbingen gjorde var at jeg lettere klarte å skille gode mennesker fra dårlige mennesker. Jeg henger ikke med sosser eller bimboer og føler meg ikke vel sammen med såkalte "rikinger" og "pappagutter", men derimot vennene mine som er sære, vi kan snakke om alt, ingen av dem er spesielt opptatt av image, stil og mote og vi har det i grunn bare gøy i vår egen lille boble. Det er sånne folk jeg ønsker at du finner.. Prøv å skille gode venner fra dårlige, men ikke vær for kritisk mot en person om du møter han/henne for første gang. Gi dem en sjanse og plukk dem ut som dårlige bær på en busk frem til du finner det gode, søte og perfekte bæret.

englebaasj

13.08.2012 kl.22:52

Marie: Ja jeg finner det vel ut etter hvert :)

Skriv en ny kommentar

englebaasj

englebaasj

16, Hof

Ja, så får jeg vel skrive litt om meg da.. Jeg har to hunder som heter Teddy og Rex, som er de to beste guttene i verden for meg <3 Kjæresten min heter Kristoffer og er den beste gutten i hele verden, han er alltid der for meg når jeg trenger støtte eller trøst <3 Mine hobbyer er tegne, male, sy, hunder, ta bilder og trene <3 Ja jeg hvet.. jeg er ikke så flink til å skrive 100% riktig, så det får bare vera ;)

Kategorier

Arkiv

hits